Embedded Files
Seks millioner mennesker har foreløpig flyktet fra Venezuela som følge av den humanitære krisen, ifølge UNHCR, FNs flyktningorganisasjon. Tomas Perdomo er en av dem.
Seks millioner mennesker har foreløpig flyktet fra Venezuela som følge av den humanitære krisen, ifølge UNHCR, FNs flyktningorganisasjon. Tomas Perdomo er en av dem.
Tekst: Asieh Forsethlund
Foto: Thomas Perdomo
Publisert: 15. juni 2022
Tomas Perdomo (31) tilhører en av de 6 millionene venezuelanere som har følt seg tvunget til å flykte fra hjemlandet sitt. Han bestemte seg for å forlate Venezuela i 2016, som 25-åring, etter at han hadde blitt ranet flere ganger. En natt tok bevæpnede menn seg inn i hjemmet hans, og stjal alt han eide.
"Jeg trodde jeg skulle dø".
Han ventet i frykt på hva som ville skje neste gang, og bestemte seg for å reise før det var for sent.
Den 21.-22. juni arrangeres den årlige fredsmeklersamlingen Oslo Forum hvor fredsmeklere, beslutningstagere og eksperter skal drøfte krisen i Venezuela. UNHCR nevner vold, trusler og mat- og medisinmangel som hovedutfordringene i Venezuela.
Dessuten har COVID-19 komplisert en allerede dårlig situasjon ved å øke fattigdommen og tvunget flere mennesker på flukt. Disse faktorene har gjort situasjonen i Venezuela til den anden største flyktningkrisen i historien. Det viser undersøkelser gjort for FNs flyktningorganisasjon.
Tommy med noen av vennene hans i Venezuela før han flyttet.
Tapet de siste 30 dollarene fast på benet
Tapet de siste 30 dollarene fast på benet
Tomas valgte Ecuador, for der hadde han funnet et ‘voluntariado’, hvor han kunne arbeide frivillig 6 timer hver dag mot en soveplass og et måltid om dagen.
«Jeg var utrolig spent og nervør. Jeg hadde aldri vært utenfor Venezuela før», forteller han.
Turen til Ecuador var med buss, og gikk gjennom Colombia. Bussbilletten fra Venezuela til grensen til Colombia kostet 150 dollar, og tok halvannet døgn.
«Bussturen er utrolig farlig, og det er stor sjanse for at man blir stoppet og ranet på veien. Derfor hadde jeg tapet de eneste 30 dollarene jeg hadde fast til benet», forklarer Tomas.
«Bussturen er utrolig farlig, og det er stor sjanse for at man blir stoppet og ranet på veien. Derfor hadde jeg tapet de eneste 30 dollarene jeg hadde fast til benet», forklarer Tomas.
Langs veien er det flere militærstasjoner, hvor soldatene stjeler flyktningenes eiendeler eller mat.
Tomas forteller at det var en sterk opplevelse å endelig ankomme grensen til Colombia.
«Jeg husker da jeg så skiltet med ‘Bienvenidos a Colombia’. Det var en lettelse».
Men reisen var ikke forbi.
Den neste delen av reisen var en fem dager lang busstur gjennom Colombia. Bussen hadde tre sjåfører som byttet på å kjøre, 24 timer i døgnet. På fem døgn stoppet bussen kun to ganger.
«Det var ikke så lett å få gått på do, og alle på bussen måtte dele på den maten som var».
Til slutt kom Tomas endelig frem.
«Jeg gråt når jeg kom frem til Ecuador. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje fordi jeg var sliten, eller fordi jeg endelig hadde nådd målet».
Nye utfordringer
Nye utfordringer
Det nye livet i Ecuador var ikke lett i begynnelsen. Tomas hadde funnet en jobb som frivillig på et hostel, men det ga kun en sengeplass og et måltid om dagen. Utover dette hadde han ingenting å ta seg til, eller noen penger.
«Jeg pleide å lete etter mynt i vannkanten ved havet så jeg kunne få litt å spise», forteller han.
Det var heller ikke mulig for ham å komme i kontakt med moren, søstrene eller vennene hans som var igjen i Venezuela.
«Allikevel var jeg positiv til mitt nye liv, og hver kveld gikk jeg ned til stranden for å se solnedgangen. Tanken om at jeg ikke var i Venezuela mer fikk meg til å smile».
Hver kveld med tilbrakt på stranden, med solnedgangen.
En usikker skjebne
En usikker skjebne
Historier som Tomas’ er ikke unike. FNs flyktningorganisasjon rapporterer at veien ut av Venezuela er farlig, og mange er i en utsatt situasjon overfor menneskesmuglere og bevæpnede grupper. Mange flyktninger ankommer nabolandene uten nødvendige papirer og dokumentasjon, hvilket etterlater mange sårbare for trafficking, vold og seksuelle overgrep.
Tomas’ sin historie er ikke unik, men han er en av de heldige. Etter en stund får han en betalt jobb på et annet hostell, og møter Julie fra Norge. De gifter seg og flytter sammen til Oslo. «Jeg er veldig takknemlig for det livet jeg lever nå. Jeg har møtt folk fra hele verden, jeg har lært meg norsk og engelsk, begynt å surfe, og fått meg jobb som kokk på en asiatisk restaurant», forteller han smilende.
Tommy har blitt stor fan av å surfe etter han kom til Ecuador.
Page updated
Google Sites
Report abuse